Fastetid og digital detox

Hegel og sosiale medier

I det kristne kirkeåret er fastetiden en rundt 40 dagers periode som kommer før påske. Enkelt sagt er fasten en forberedelsestid frem mot påskefeiringen hvor man velger å avstå fra noe man vanligvis gjør. Tradisjonelt har fasten vært knyttet til mat. Den har handlet om å avstå fra visse former for mat og drikke som kjøtt, dyreprodukter og alkohol, eller mat i sin helhet over visse tidsrom.

I dag benytter mange kristne fasten til å avstå fra deler av sin digitale hverdag, og da spesielt sosiale medier. Inntrykket virker å være at sosiale medier, på en eller annen måte, ikke er helt sunt. Å bruke litt mindre tid på facebook er nok en god idé av flere grunner, men går det an å tenke dypere over hvordan sosiale medier påvirker oss og våre mellommenneskelige relasjoner?

For ett mulig svar har den britiske filosofen Roger Scruton sett til Hegels filosofi om bevissthet. Georg Wilhelm Friedrich Hegel er en av filosofihistoriens store skikkelser, og virket i Tyskland på begynnelsen av 1800-tallet. For Hegel er ikke selvbevissthet bare evnen til å ha en bevisst erfaring av verden. En fullt utviklet selvbevissthet har også en klar erfaring av et jeg; en opplevelse av sin egen eksistens som et individ. For å ha denne opplevelsen må individet ha mål og planer som kan lykkes eller mislykkes. Det må ha en noenlunde klar oppfatning av hva det holder på med og hvorfor. Dette innebærer en aktiv samhandling med verden. En verden hvor man kan møte og overkomme motstand, hvor man er nødt til å ta risiko for å oppnå noe av tilsvarende verdi.

Derfor kan jeg kun bli meg selv fullt og helt gjennom relasjoner til andre mennesker. Kun ved å risikere å bli avvist kan jeg bli godtatt. Kun gjennom uenigheter, konflikter og forpliktelser utvikler jeg meg som en fri person blant andre personer. Ved å se at andre ser meg som en annen person, slik jeg ser andre, kan jeg begynne å forstå hva som gjør meg til meg. På denne måten utvikler man det Fichte, en kollega av Hegel, var den første til å kalle selvsikkerhet.

Denne umiddelbare speilingen av meg selv i den andre forsvinner gjennom sosiale medier. Ansikt til ansikt er man fokusert på den andre, på alle de små signalene i kroppsspråk og tonefall, og man kan respondere fritt på hverandre i et fellesskap av gjensidig oppmerksomhet. Når fellesskapet blir redusert til en skjerm er ikke lenger den andre fri til å respondere og utfolde seg innenfor min oppmerksomhet. For jeg kan når som helst med et lett trykk velge den andre bort. Jeg kan være opptatt med noe annet, eller jeg kan velge å ikke svare. Uansett så er dette under min kontroll, og hvor mye oppmerksomhet jeg ønsker å gi forblir alltid uklart for den andre. Dette går begge veier, og er noe begge sider vet. Noe som resulterer i et ønske om mest mulig kontroll og minst mulig risiko. Frykten for risiko forsterkes også av nettets evne til å forevige. En klosset formulering, en feil kommentar eller et ønske om intimitet forblir stående med ett man har trykket send, og risikerer samtidig å bli delt med uvedkommende eller spredt videre utover nettet.

Alt dette gjelder også i kampen om oppmerksomhet og anerkjennelse i newsfeeder, grupper og kommentarfelt, og er grunnen til at sosiale medier aldri kan erstatte interaksjoner ansikt til ansikt. I verste fall kan det hindre oss i å utvikle oss som frie selvsikre personer. Et alternativ er å ta risikoen digitale interaksjoner krever, men det kan fort bli emosjonelt utmattende. En annen mulighet er å erkjenne mediets begrensninger og ta det tilsvarende uhøytidelig. For mangelen på umiddelbarhet gjør det også mulig å bruke uforholdsmessig mye tid og krefter på å fremstå best mulig. Så her har jeg begynt å følge et visdomsord fra en god venn av meg: Bare skriv noe drit!

Så det finnes gode grunner til å begrense bruken av sosiale medier. Men for å gå tilbake til innledningen, er det egentlig faste å avholde seg fra noe som ikke er bra i utgangspunktet? Fastens utgangspunkt er en øvelse i selvdisiplin og selvransakelse ved å nekte seg selv noe man vanligvis unner seg. Og man burde jo aldri unne seg noe som i utgangspunktet er skadelig! På samme måte gir det ikke mening for en alkoholiker å faste fra alkohol i en periode for så å begynne å drikke igjen etter at fastetiden er over. Så dersom livet ditt er bedre med mindre sosiale medier, ser jeg ingen grunn til å gå tilbake. Bruk heller mer tid ansikt til ansikt med andre og samtidig bli mer deg selv.

Videre lesning/bakgrunn: Roger Scruton, How to be a Conservative, kapittel 11: Realms of Value s.185-186.