Uncategorized

Hinsides Paradis – Drømmen om det evige liv

Posted on by David
Ezekiels syn, av Francisco Collantes, 1630.
Ezekiels syn, av Francisco Collantes, 1630.

«Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»1 Dette er svaret Jesus gir til en av forbryterne han blir korsfestet sammen med ifølge evangeliet etter Lukas. Nostalgien etter paradis, drømmen om å nå tilbake til en opprinnelig idyllisk tilstand, er ifølge religionsviteren Mircea Eliade et sentralt trekk i menneskelig tenkning og litteratur.2 At kristen tenkning knytter denne drømmen til et liv etter døden er noe alle vet. Men akkurat hva innebærer et slikt liv eller tilstand ifølge kristendommen? Er det en flukt fra en ond materiell verden? Er det å sitte på en sky og spille harpe til det kjedsommelige i all evighet? Eller har det noe med denne fysiske verden å gjøre, kroppene våre og hvordan det hele egentlig var ment til å fungere?

Platon og Jesus
Det er ikke mangel på forskjellige uttrykk og forestillinger rundt livet etter døden i den kristne intellektuelle tradisjonen, men urovekkende få er kjent med hva som faktisk er, og har vært, hovedsynet innen kristendommen. En angivelig allmenn tanke om at livet etter døden er en utfrielse fra kroppen og den fysiske verden som holder oss tilbake fra Gud likner ved nærmere ettersyn mer på Platon enn Jesus.3 Det fantes også kristne retninger i det andre århundre, såkalte gnostiske retninger, som så på frelse som en utfrielse fra en ond materiell verden til en guddommelig eller åndelig tilstand, men disse ble etter hvert erklært kjetterske av den stadig mer enhetlige oldkirken.4

Tankene om å bli fri fra kroppen og den kroppslige verden minner sterkt om de man finner i østlige religioner som buddhisme og hinduisme, men er det dette kristendommen handler om? Det vil si den religiøse retningen som startet som en jødisk sekt i det første århundret omkring påstanden om at Jesus fra Nasaret, en mann dømt til døden og henrettet for å fremstå som jødenes konge, var blitt levende kjøtt og blod igjen. For å forstå hva de første kristne tenkte om livet etter døden, og derfor hva den senere kirken har ansett som rett lære, er det nødvendig å se nærmere på den jødiske konteksten Jesus forsto seg selv som en del av, og hvordan hans etterfølgere tolket hendelsene rundt ham innenfor denne konteksten.

Fra død til liv – Gjenopprettelsen av Israel
Den jødiske oppfatningen om «livet etter døden» i antikken var at Gud på dommens dag, skulle vekke opp de døde, og gi dem en ny fysisk kropp. Jon D. Levenson beskriver i Resurrection and the Restoration of Israel hvordan denne oppfatningen utviklet seg gjennom den jødiske troens historie, og dens dype teologiske røtter. En fysisk oppstandelse fra de døde er, i motsetning til ideen om at sjelen lever videre, en drøm om at selve døden skal overvinnes. Den jødiske selvoppfatningen som Guds utvalgte folk innebærer at Gud har forpliktet seg overfor Israelfolket gjennom en rekke løfter. For at Gud skal være trofast og rettferdig må han, på en eller annen måte, gjenopprette Israels storhet. Troen på at disse løftene skulle oppfylles førte til fremveksten av ideen om en fysisk gjenopprettelse, som etter hvert ble et sentralt element i rabbinsk jødedom. Som Levenson beskriver det: «Without the restoration of the people Israel, a flesh-and-blood people, God’s promises to them remained unfulfilled, and the world remained unredeemed.»5

Den tidligste fremstillingen av de dødes oppstandelse i Det gamle testamentet finnes i profeten Ezekiel fra det sjette århundret f.Kr. Der beskrives en visjon av en haug med knokler spredt utover i en dal. Idet Ezekiel gjør som Gud befaler og profeterer over dalen, får han følgende syn:

Se, jeg profeterte, og det begynte å buldre og skjelve. Knoklene la seg inn mot hverandre, knokkel mot knokkel. Jeg så, og se! – det kom sener og kjøtt på dem, og hud ble trukket over. […] Da kom det ånd i dem, så de ble levende. De reiste seg opp og sto på føttene. Det var en umåtelig stor hær. […] Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav. Så fører jeg dere til Israels land. Mitt folk, dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav!6

Haugen med knokler er en billedlig beskrivelse Israelfolket som på denne tiden lever i eksil i Babylon. Gjenopprettelsen av Israel ut fra eksil blir på denne måten knyttet til en fysisk beskrivelse av oppstandelse fra de døde. Det har vært foreslått at denne visjonen har hentet ideer fra den iranske religionen Zoroasterismen hvor de ikke begravet sine døde samt hadde en sentral forventning om en fysisk oppstandelse.7

Jesus – den første oppstandne
I det første århundre var troen på oppstandelsen fra de døde på dommens dag den mest utbredte oppfatningen blant jøder.8 Eksempler på dette kan vi finne i Det nye testamentet der Marta svarer «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag»9 når Jesus forteller henne at hennes døde bror Lasarus skal stå opp, eller når fariseerne prøver å målbinde Jesus ved å spørre hvem som er gift med hvem etter oppstandelsen dersom man som enke har giftet seg på nytt.10 Det var likevel ikke den eneste oppfatningen som fantes, noe som bekreftes av Saddukeerne, som var en jødisk retning som ikke trodde på oppstandelse fra de døde. Wright påpeker at Jesus og evangelieforfatterne forøvrig ikke setter spørsmålstegn ved de dødes oppstandelse, men heller bekrefter denne oppfatningen.11

Med kristendommen skjer det likevel noen betydelige endringer i forestillingen om oppstandelsen. Her vil jeg presentere fire av de mest sentrale endringene Wright identifiserer:12

  1. Alle kristne trodde det samme om oppstandelsen. Til forskjell fra uenighetene innen jødedom var det i tidlig kristendom ingen ulike syn på oppstandelsen fra de døde. Alle trodde at ved dommens dag skulle de fysisk vekkes til live av Gud.
  2. Oppstandelse fra de døde blir sentralt. Selv om ideen om oppstandelse var viktig i jødedommen i det første århundret er det mange viktige tekster fra denne tiden som ikke nevner oppstandelsen. Det var et mer perifert tema. I kristendommen blir ideen om oppstandelsen fra de døde helt sentralt.
  3. Oppstandelseskroppen tenkes som en annen type fysisk kropp, med nye og forbedrede eller transformerte egenskaper. Den nye kroppen vil være uskadelig og udødelig, uten feil eller sykdom. Wright påpeker at når Paulus snakker om en åndelig kropp, så er det dette som menes. En fysisk kropp som er egnet for et åndelig liv.
  4. Jesus har som den aller første tatt del i denne oppstandelsen. Jesus oppstandelse fra de døde sees som det første tilfellet av det som vil skje med resten av menneskeheten på «den siste dag». Det fantes ingen forventning i jødedommen om at dette skulle skje midt i historien, men med Jesu oppstandelse blir dette både modellen for hvordan dette vil se ut og en bekreftelse på håpet om det som kommer til å skje i fremtiden. Et sentralt poeng i den kristne troen er også at kristne, på en eller annen måte, gjennom Jesus oppstandelse kan ta del i «det evige livet», også oversatt som «livet i tiden som vil komme», allerede nå før dommens dag og gjenopprettelsen av hele verden.13

En ny himmel og en ny jord
For det er ikke kun kroppene som skal gjenoppstå. Også hele universet, hele kosmos, skal fornyes.14 I både Det gamle og Det nye testamentet finner vi løfter om «en ny himmel og en ny jord».15 Som Paulus skriver i romerbrevet lengter selve skaperverket som i fødselsrier etter denne forløsningen.16 I Johannes åpenbaring, den apokalyptiske fremtidsvisjonen Bibelen avsluttes med, finnes det en beskrivelse av den nye jord:

Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:

«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»17

Men dersom den kristne drømmen er drømmen om en ny kropp på en ny jord, hva mener da Jesus med at forbryteren på samme dag skal være med han til paradis? Ordet paradis kommer fra det gamle persiske paradeida som betyr en innelukket hage eller kongelig park og spiller tilbake på tanken om Edens hage som en idyllisk idealtilstand.18 På Jesu tid ble paradis sett på som et midlertidig ventested mellom dette livet og oppstandelsen. En idyllisk ikke-kroppslig tilstand sammen med Gud. Denne totrinns-oppfatningen er ifølge Wright spesifikk for jødisk-kristen tenkning og uten sidestykke i samtidige hedenske religioner.19

Ideen om en kroppslig oppstandelse har vært den rådende oppfatningen og blir ansett som rett lære innen kristen teologi. Augustin, som ofte blir anklaget for å blandet inn nyplatonisme i kristendommen, skriver eksplisitt i sitt verk Om Gudsstaten at hele skaperverket skulle forvandles til en ny fysisk jord med nye fysiske kropper.20 Man finner samme oppfatning hos Dante hvor blant annet sjelene i himmelens femte sfære lengter etter å få sine fysiske kroppene tilbake.21 Den apostoliske trosbekjennelsen, som av mange ansees som definerende for hva som skal gjelde som kristen tro, bekrefter også troen på «legemets oppstandelse og det evige liv».22

Drømmerier, fantasi og forestillingsevne
Ideen om en ny kropp på en ny jord åpner for mange spørsmål og spekulasjoner. Hvor stor må den nye jorden være for at alle skal få plass? Vil vi fremdeles kjenne sult og tørst? Og hvor gammel vil oppstandelseskroppen se ut? Sistnevnte spørsmål blir blant annet behandlet av Thomas Aquinas i hans Summa Theologia hvor han konkluderer med at oppstandelseskroppen vil gjenspeile en alder av omtrent 30 år. Dette var ca den alderen Jesu oppstandelseskropp hadde, og ifølge Aquinas’ lesning av Efeserbrevet 4.13 skal vi vokse opp til Jesu modenhet fysisk så vel som åndelig.23

Den kanadiske teologen Randal Rauser tar opp en rekke slike spørsmål i boken What on Earth do we know about heaven? Her spekuleres det vilt om blant annet hvorvidt alle insekter også vil gjenoppstå, om Titanic vil seile igjen og om hvor mye tid hver av oss får med Jesus, siden han kun kan være et sted av gangen. Et av de mer interessante spørsmålene tatt opp i boken er om mennesker født døve vil få hørsel på den nye jord. I og med at det finnes en egen «døvekultur» som mange døve setter pris på, eksemplifisert med at noen døve foreldre faktisk ønsker at sine barn skal forbli døve til tross for mulig behandling.24

Det er kun fantasien som setter grenser når man begynner å drømme om en slik hypotetisk idealtilstand hvor alt er mulig for en allmektig Gud. En av de fremste til å male frem tiltalende bilder og åpne fantasien for hva som ligger hinsides verden slik vi nå opplever den, er litteraturviteren og forfatteren C.S. Lewis. For Lewis er dette livet og den menneskelige historien opp til nå kun et forord i den store og egentlige fortellingen. Den hvor alt er mer ekte og hvor ting virkelig begynner å bli spennende. I siste bok i Narnia-serien, Den siste striden, avslutter Lewis med at Pevensie-barna kommer inn i et annet Narnia hvor avstandene er lengre og fargene klarere. De kan se et England hvor ingenting godt er ødelagt og alt som har vært før virker kun som skygger til sammenlikning:

«Det var en virkelig jernbaneulykke,» sa Aslan mildt. «Faren og moren deres og alle dere er døde – eller som dere pleide å kalle det: i skyggeland. Skolen er over, ferien har begynt. Drømmen er slutt, dette er morgengryet.»
Og mens han snakket, virket han ikke lenger som en løve, men alt det som begynte å hende etter det var så storartet og vakkert at jeg ikke kan skrive om det. Og for oss er dette slutten på alle fortellingene, og vi kan helt oppriktig si at fra nå av levde alle lykkelig. Men for dem var det bare begynnelsen på den virkelige fortellingen. Livene deres i denne verdenen og alle opplevelsene i Narnia hadde bare vært permen og tittelsiden: nå begynte endelig kapittel én i den største fortellingen som ingen på jorda har lest, den fortsetter i all evighet: og hvert kapittel er bedre enn det forrige.»25

 

Denne teksten er publisert i en tidligere versjon første gang i MOLO idéhistorisk studenttidskrift nr.8 høsten 2018. http://molotidsskrift.no/

  1. Luk. 23:43
  2. Alister E. McGrath, A Brief History of Heaven, Oxford: Blackwell Publishing, 2003, 40.
  3. Døden som utfrielse fra den fysiske verden er hovedtemaet i Platons dialog Faidon.
  4. Oskar Skarsaune, Den ukjente Jesus: nye kilder til hvem Jesus virkelig var? : Da Vinci-koden, Gralsfortellingene, Thomasevangeliet, Q-kilden, Oslo: Avenir Forlag, 2005, 76–79.
  5. Jon Douglas Levenson, Forord til Resurrection and the restoration of Israel : the ultimate victory of the God of life, London: Yale University Press, 2006, 10.
  6. Esek. 37:7–13
  7. Levenson, Resurrection and the restoration of Israel, 157.
  8. Nicholas Thomas Wright, Surprised by Hope, London: SPCK, 2007, 48–49.
  9. Joh. 11:24
  10. Matt. 22:23–33
  11. Wright, Surprised by Hope, 49.
  12. Wright, Surprised by Hope, 53–57.
  13. Nicholas Thomas Wright, How God Became King: Getting to the heart of the gospels, London: SPCK, 2012, 44–45.
  14. Wright, Surprised by Hope, 118–119.
  15. Jes. 65:17 og 2 Pet. 3:13
  16. Rom. 8:19–22
  17. Åp. 21:1–4
  18. McGrath, A Brief History of Heaven, 43.
  19. Wright, Surprised by Hope, 47.
  20. Augustin, St. Augustine’s City of God and Christian Doctrine, Kapittel 16 i Nicene and Post-Nicene Fathers Series I, Volume 2 redigert av Philip Schaff, Grand Rapids: Christian Classics Ethereal Library, 435 436. URL: http://www.ccel.org/ccel/schaff/npnf102.iv.XX.16.html sist besøkt 29.09.18.
  21. Dante Alighieri, Paradisio, kanto 14.61–66
  22. Den apostoliske trosbekjennelse. https://kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kristen-tro/trosbekjennelser/
  23. Randal Rauser, What on Earth Do We Know about Heaven : 20 Questions and Answers about Life after Death, Grand Rapids: Baker Books, 2013, 54–55.
  24. Rauser, What on Earth Do We Know about Heaven, 68–71.
  25. Clive Staples Lewis, Den siste striden – Narnia-bøkene 7, Oslo: Gyldendal Tiden, 2001, 180–181.
David