Om russiske bjørner og brødre

Perspektiver på miljø i østlig ortodoks tradisjon – Del 2 av 3

Ifølge en av østkirkens fremste teologer, Maximos bekjenneren, er mennesket kun en del av helheten, og frelsen noe som gjelder hele skaperverket (som beskrevet her). Konsekvensene av denne teologien kan finnes igjen i den østlige tradisjonens åndelighet og fromhetskultur frem til moderne tid.

Å elske verden

I romanen Brødrene Karamazov fra 1879 skriver Dostojevskij om den gamle russisk ortodokse munken fader Zosima som i en av sine taler formaner sine tilhørere:

Elsk hele Guds skapelse, absolutt alt, hvert eneste sandkorn. Elsk hvert eneste blad på trærne, hver eneste stråle av Guds lys. Elsk dyrene, elsk plantene, elsk alt sammen. Hvis du elsker alt, vil du få øye på det guddommelige mysterium i alle ting.¹

Fader Zosima i Brødrene Karamazov

Dostojevskijs roman handler som kjent om det ondes problem. Hvordan kan Gud være god når det er så mye ondt i verden? Som den mellomste av de tre brødrene, Ivan, forklarer det, så er det ikke slik at han ikke tror på eller godtar Gud, han kan bare ikke godta den verden han har skapt. Ingenting kan rettferdiggjøre lidelsen og ondskapen som finnes i den, og derfor hadde det vært bedre om den ikke var til. Selv den gudfryktige yngre broren Alyosha nekter å si seg villig til å torturere et lite uskyldig barn selv om hele verdens fremtidige fullkomne lykke skulle avhenge av dette.²

Dostojevskijs løsning virker å være holdningen som fader Zosima representerer; å velge å elske verden. Kun ved å innta og leve ut denne holdningen kan man se at verden er god. Og denne holdningen er ikke noe abstrakt som kun kan tenkes ut, den må leves. Alyoshas utsagn mot slutten av romanen kan tolkes som en oppsummering: «Å, barn, å, kjære venner, ikke vær redd for livet! Hvor godt er ikke livet når man gjør det som er godt og rett!»³

Naturens harmoni

Kjærligheten til verden og naturen har igjen gitt opphav til forestillinger og fortellinger om hvordan man ved åndelig innsikt kan oppnå en helt spesiell harmoni med sine naturlige omgivelser. Det finnes flere fortellinger som omhandler helgener og dyr, ofte løver eller bjørner, som for eksempel fortellingen om da to nonner som skulle besøke den hellige Serafim av Sarov (1759–1833) og ble skremt av stor bjørn. Serafim skal da ha sagt til bjørnen: «Mischa, hvorfor skremmer du mine små barn? Gå heller å hent noe vi kan spise, siden jeg ikke har noe her å gi dem» og bjørnen gikk så bort for å komme tilbake to timer senere bærende på en bikake pakket inn i blader.⁴ Slike fortellinger er eksempler på en sterk forestilling om at kosmos, måten verden er ordnet på, i utgangspunktet er god, men at det er vår egen innstilling til den som forkludrer harmonien.

Les del 3 her

Denne teksten er tidligere publisert i Molo – idéhistorisk tidsskrift nr 9, 2019.

1. Hans Hellighet Bartholomeus, Møte med Mysteriet – et håp for jorden, Oslo: Luther Forlag, 2012, 104.
2. Fyodor Dostoevsky, The Brothers Karamazov, oversatt av Richard Pevear og Larissa Volokhonsky, New York: Farrar, Straus and Giroux, 2002, 344.
3. Ibid. 1056. Egen oversettelse.
4. Frederica Mathewes-Green, Welcome to the Orthodox Church: An Introduction to Eastern Christianity, Massachusetts: Paraclete Press, 2015, 81–82.